Kvensk Historie i Børselv

• 
  

  Oppsummering av foredraget "Kvensk Historie: Lill-Evy´s historie om kvenene i Børselv", basert på transkripsjonen fra Rotary-møtet.

  
  

   

  Innledning og bakgrunn

  Lill-Evy holdt et foredrag for Rotary hvor hun tok for seg kvensk historie med utgangspunkt i sin egen hjembygd, Børselv i Porsanger.

  • Symbolikk: Foredraget startet med en presentasjon av "Kvenrosa", et gammelt solsymbol fra Tornedalen som brukes på det kvenske flagget.
  • Personlig tilknytning: Foredragsholderen har selv kvenske røtter. Hennes morfar, Samuel Josefsen (kvensk navn: Jousa Samuel), var kven, og hun vokste opp i et miljø preget av flerspråklighet.
  • Anbefalt lesning: Paulaharju om Porsanger Lokalhistorie gjennom finske briller

  Migrasjon og bosetting

  Historien om kvenene i Børselv handler om vandring fra Tornedalen (området mellom Finland og Sverige) til Finnmark.

  • De første bosetterne: Den første fastboende kvenen kom til Børselv rundt 1768 fra Enontekiö. Før dette var området primært sommerbeite for reindriftssamer.
  • Årsaker til migrasjon: Folk flyktet fra uår, sult og krig i Tornedalen. I Porsanger fant de ledig land med gode vilkår for jordbruk, noe som gjorde dem velkomne hos myndighetene som ønsket fast bosetting.
  • Håndverk og næring: Kvenene var dyktige håndverkere, tømrere og skogsfolk. De bragte med seg kunnskap om tjærebrenning og jordbruk, som styrket lokaløkonomien.

  Tre stammers møte

  Lill-Evy la vekt på samspillet mellom folkegruppene i Porsanger.

  • Kulturmøter: Porsanger beskrives som et møtepunkt for tre stammer: nordmenn, samer og kvener. Kommunevåpenet symboliserer dette med tre reinsdyr.
  • Blanding: Det var vanlig at gruppene giftet seg med hverandre, noe som førte til utstrakt tospråklighet og blanding av kultur. Mange familier snakket samisk til daglig, selv om de hadde kvensk eller norsk bakgrunn.

  Fornorskning og tap av språk

  En sentral del av historien er undertrykkelsen av kvensk kultur og språk.

  • Skoleverket: Fra slutten av 1800-tallet tiltok fornorskningen. Det var forbudt å bruke kvensk/finsk i skolen helt frem til rundt 1970.
  • Skam: Politikken førte til at mange følte skam over sin identitet, og språket forsvant gradvis fra hjemmene. Lill-Evy fortalte en historie om en skolekamerat som gråt i to uker fordi han kun kunne kvensk og ikke forsto norsk da han begynte på skolen.

  Revitalisering i dag

  Foredraget avsluttet med fokus på dagens arbeid for å bevare og løfte kvensk kultur.

  • Kvensk institutt: I Børselv ligger det nasjonale senteret for kvensk språk og kultur¹⁵. De jobber aktivt med "språkreir", der eldre språkbærere og barn gjør aktiviteter sammen (som baking og sløyd) for å overføre språket naturlig.
  • Markeringer: Det arrangeres en kvensk festival, "Kipparin festivalen", hver sommer, og Kvenfolkets dag feires 16. mars.
  • Stolthet: I 1998 ble kvenene anerkjent som en nasjonal minoritet. Det har vokst frem en ny stolthet, med rekonstruksjon av kvenske drakter/bunader og økt interesse for historien.

  ---

   

  Appendix

  Oversikten over personnavn, kvenske navnevarianter og steder som ble nevnt i foredraget. Lill-Evy la vekt på at mange hadde offisielle norske navn, men brukte kvenske former hjemme eller i lokalmiljøet som ofte fortalte hvem de var i slekt med.

   

  Kvenske navn og kallenavn

  Foredraget fremhevet skikken med å sette farsnavnet eller kjennetegn foran fornavnet.

  • Jousa Samuel / Jåså Samuel: Det kvenske navnet på morfaren Samuel Josefsen.
  • Sosa / Samelis: Moren Marie Susanne ble kalt Sosa (av Susanne) eller Samelis (som betyr Samuels datter).
  • Antin Sammen / Sammen Anna Lene: Oldemor Anna Lene Andersen. Navnet indikerer slektstilhørighet («Antin» kommer fra slektsgården/faren).
  • Pareli (Gvareli): Per Eriksen ble kalt Pareli, som beskrives som et «skikkelig finsk navn» (uttalt Gvareli på lokalspråket).
  • Bikko Erki: En nabo som het Erik, men ble kalt Bikko (liten) Erki.
  • Salmone Erking: Erik Salomonsen (Erik av Salomon).
  • Kipp-baisen Samuel: Den første fastboende som kom til Børselv fra Enontekiö.

  Steder og geografi

  Lokale steder i Porsanger og Finnmark:

  • Børselv: Hovedfokus for foredraget, en bygd med sterk kvensk tilknytning.
  • Hestnes: Stedet der morfaren bodde og der det var dampskipskai/handel.
  • Kjerringvik: Der Lill-Evy vokste opp.
  • Kipparøy: Der en av de første slektene slo seg ned.
  • Børselvnes / Børselvnesdalen: Område med flere kvenske bønder.
  • Tjes / Kjæs / Čæsje: Ytre bosetninger i fjorden, ofte uten veiforbindelse før 1970-tallet.
  • Brenna: Ytre bosetning i fjorden.
  • Reppvåg: Markedsplass ytterst i fjorden på vestsiden.
  • Rafsbotn: Nevnt som et sted med to tredjedeler kvensk befolkning.
  • Kåfjord i Alta: Viktig sted for innvandring i forbindelse med kobberverket.
  • Skibotn: Markedsplass og bosetning.
  • Varangerfjorden / Vadsø / Varangerbotn: Områder for fiske og kvensk/norskfinsk bosetning.

  Opprinnelsessteder og historiske områder:

  • Tornedalen: Dalføret mellom Sverige og Finland hvor mange utvandret fra.
  • Enontekiö / Peltuoma: Stedet den første bosetteren i Børselv kom fra.
  • Haparanda og Tornio: Byer ved utløpet av Torneälven.
  • Kvænland: Historisk betegnelse på områdene øverst i Finland/Sverige.

  Institusjoner og arrangementer:

  • Kvensk institutt (Kainun institutti): Nasjonalt senter for kvensk språk og kultur i Børselv.
  • Kipparin festivalen: Kvensk festival i juli (Navnet Kipparin er kvensk).
  • Nordlyskatedralen: I Alta.

   

  Kart

  

• Photo: Google Maps